27.01.2013

Tilgjengelig, eller egentlig utilgjengelig?

Det er disse hersens smartphones'ene, dere. Teknologi er himla flott, men jeg synes det blir for dumt når dagens ungdom skal prioritere å sende grimasebilder over snapchat på telefonen, i stedet for faktisk være sammen. Og folkens - det teller ikke å være i det samme rommet; det er det å være sammen i tankene, sjela og handlinga også.

face.jpg

Hvor sosialt er det å bla gjennom haugevis med bilder på instagram, tatt av personer du ikke kjenner - når ei venninne sitter ved din side? Jeg har opplevd det mange ganger, og jeg synes det virker ganske respektløst. Er jeg virkelig kjedelig? Det er som om snapchat, instagram og andres sladring på facebook er mer spennende enn mine grimaser, levende bilder og historier. Synes ikke dere også det er ganske uhøflig? For hvor mye klarer man vel å leve seg inn i ei handling, når de du er sammen med ikke viser interesse overhodet.

insta.jpg

Man kan jo begynne å lure, når man sitter i ei forsamling av jenter, samla på fritida for å ha det gøy sammen, og man plutselig oppdager at alle de andre sitter med nesa i telefonen for å oppdatere facebook om hvor ufattelig gøy det er - når alle sitter med telefonen i hånda. Og disse som, uansett hva slags samtale de er i, plutselig strekker hånda fra seg og tar bilde av seg selv for å sende til noen en helt annen plass. Hvor mye oppmerksomhet gir de egentlig deg og samtalen du prøver å holde?

snapchat

Er det nødvendig å være 100% tilgjengelig? Har det blitt sånn, at det er viktigere å være tilgjengelig på sosiale medier, enn for de du bruker tida di på, her og nå? Vil ikke e-postene ligge i innboksen også etter det sosiale samkvemet? Jeg mener folk må kunne begrense bruken. Vi har ikke noe behov for å være avhengige av teknologien. Hvorfor ikke styre telefonen, i stedet for å bli styrt av den? Jeg har jo enda troa på at vi mennesker er smartere enn smartphones, og at de skal være til hjelp, ikke som enda et ledd i avhengigheta.

41 kommentarer:

  1. Du har veldig rett i det du skriver. Jeg pleier sjelden å sjekke Facebook, eller Instagram når jeg er sammen med mine venner. Jeg har alltid mobilen min i nærheten for å være tilgjengelig for det som haster og er viktig å ta, men da kommer det via en tekstmelding eller som oftest en telefonsamtale.

    Facebook er der når tiden med venner slutter. Instagrambildene er der også. Det handler om prioriteringer :) og du har helt rett; prioriteringen BØR IKKE være Facebook. Det bør være å ta del i det som skjer DER og DA sammen med VENNER!

    SvarSlett
  2. JAAAA!! Endelig noen som tenker det samme som jeg!! :D Har ikke iphone (eller smartphone??) selv og skal ikke skaffe meg det heller. Sikkert fint og sånt, men jeg foretrekker faktisk å være TILSTEDE! Dessuten.....noe jeg har tenkt litt på når det kommer til dette med instagram/snapshat osv., er at folk blir så forferdelig egoistiske..!!!! Når man sitter i et kvarter og bare sløser bort tida med å sende bilder (stygge OG fine) av seg selv til venninna som sitter i en annen sofa i et annet hus....sånt gjør meg rimelig irritert. Kan man ikke bruke tida på litt andre ting? Jeg sier ikke at man bør melde seg inn i FN og redde verden, men vi trenger ikke å bli så selvsentriske at vi må sende x antall bilder på snapchat, skifte profilbilde på fb annenhver dag (og da begynner naturligvis bildene å ligne veeeldig på hverandre) etc. Ja, hvor skal dette ende? Det gjør meg fanatisk og frustrert og sint og trist når jeg ser hvor opphengt folk er i den lille smartphonen sin. Men så er jeg glad for at jeg faktisk ikke behøver å publisere/sende/oppdatere diverse når jeg f.eks er på en fjelltopp fordi jeg bare MÅ la vennenene mine vite hvor "sprek" jeg er....jeg kan heller bare nyte det fordi JEG er der, fysisk, og at jeg har det bra og koser meg. Sånn tenker jeg i alle fall.

    (Tema som dette brenner jeg veldig for og har egentlig ikke tellingen på hvor mange timer jeg har brukt på å diskutere det med familie og venner....) Btw: Hva skjer med verden når bestevenninna til lillesøster kommer på besøk og begge sitter klistret foran hver sin telefon. Eller: Hva skjer når jeg skal ha framføring og hele klassen sitter og glor på en eller annen skjerm (både tlf og pc)..... KLJFSDLKJFDSKLJDFSLKJFDSLKJDFSLKJDFSLJKHOUDFHBOSIUFHFSIUBHFSIUBHSFIBOJWROPERIBJIORWEGJBOIJBDFOIGJREOIUHBSKLFJVFSJG90W4IHJRWILSKFSJHBISFOBJOSIFB.

    (Jepp, jeg skal svare deg!!) :D

    SvarSlett
  3. Hihi. Gode poenger. Når vi har vært venner samlet, så har vi klart og tydelig sagt ifra at - hello, nå kan du/dere legge ned mobilen for en stund, da. Og da er saken løst. Folk bryr seg mer om å være en samlet gjeng, her og nå, i det rommet vi er i, enn å bry seg om mobilen. Men om det tikker inn en melding på facebook, like på instagram eller et bilde på snachat, så tror jeg vi har lagt det inn for vane å sjekke det med en gang.
    Jeg bruker mye snapchat med vennene mine som er i Bergen, mens jeg er her i Trondheim. Jeg syns det er supert! Jeg sender de bilder både når jeg er sammen med andre folk og aleine - ofte brukt til dokumentering og deling til venner langt vekke.
    Nå som jeg bor langt vekke ifra hjemmet, så syns jeg sosiale medier er helt fenomenalt. Og det kommer fortsatt til å være det når jeg reiser hjem igjen, og vil holde kontakten med mine nye venner her i Trondheim. Og jeg kommer til å sende en snapchat eller svare de på facebook, uavhengig av om jeg er med folk eller ikke - om situasjonen passer seg. JEg svarer selvfølgelig ikke på en "hva skjer?"-melding når jeg er midt i en samtale med en person jeg sitter med. Men som sagt - når situasjonen passer seg - så hilser jeg gledelig til fjerne venner jeg ønsker å ha nær kontakt med :)
    - men jeg skjønner poenget - veldig, veldig, veldig godt. Jeg har vært i samme triste situasjon, men vi har blitt veldig flink til å si ifra innad gjengen :)

    SvarSlett
  4. Veldig enig med deg der! Kjenner jeg blir skikkelig irritert når jeg snakker med folk og de sitter med nesa i telefonen og du ser de ikke hører etter når du snakker... Årh!

    SvarSlett
  5. Du har så rett, så rett! Det blir litt for mye av det gode. Spesielt når man ALLTID er på den, uansett hvem man er sammen med og når! Den er jo veldig god å ha, men vi kan godt begrense bruken vår ganske mye uten at det skader!

    SvarSlett
  6. Eg er so glad i min sju år gamle Samsung(min fyrste og einaste mobil) og eg vil bruke den so lenge det går. Og når eg ein gong må få meg ny mobil, so er eg usikker på om eg vil ha smart-telefon, for då blir det liksom venta at du skal vere tilgjengeleg til absolutt alle tider.

    Eg vil ikkje bli ei av dei som konstant må vere på to plassar samtidig gjennom mobilen.

    SvarSlett
  7. Er enig i det du sier, forsåvidt. Jeg har instagram, snapchat osv, og synes det er gøy. Men det er ikke noe jeg holder på med når jeg skal ha en koselig kveld med venninner eller kjæresten. Det er noe jeg kan holde på med når jeg er alene- på bussen, hjemme, eller noe.
    Jeg synes det er greit at folk bruker sånne ting, MEN det går en grense..

    Jeg er mest bekymra for "unger", folk helt nede i 11-13 års aldern. Når jeg gikk på barne- og ungdomsskolen var jeg ute med venner og fant på ting! Kanskje fordi det ikke fantes noe snapchat eller instagram, og jeg ble medlem på facebook og MSN i 9ende eller 10ende klasse! Derfor føler jeg at jeg hadde en "sunn" barndom, var ute med venner og rakk å ha en barndom og sosialisere meg med andre på min alder. Var faktisk bare hjemme når jeg skulle spise og sove, så og si.
    Så ser jeg på jenter i 13 års alderen nå, jeg ser tilfeller der de sitter inne dagen lang foran PC og TV, og med mobilen.. Istedet for å være ute med venner og finne på ting, sender de bare noen snaps og spiller over nettet osv. De går jo aldri ut.. Det kan jo umulig være sunt!

    SvarSlett
  8. Veldig enig med deg. Jeg var mobilmotstander i mange år til og med jeg. mente jeg ikke trengte å kunne bli "funnet" i perioden mellom jeg dro fra jobb og til jeg kom meg hjem. folk kunne ringe meg på jobb eller på hjemmetlf. Og mellom der ville jeg være utilgjenegelig. Jeg var siste i klassen på tolkelinja i år 2000 faktisk, som fikk mobil.. men så falt jeg hardt og fælt.og har hatt mobil siden. Men ikke noe spesielt smart. Er ikke på Face, eller instagruam og snapshots etc. Jeg har mobil, en vanlig en.. og en blogg. Og det trives jeg med. Tar NOK tid, de tingene også :-P

    SvarSlett
  9. Veldig viktig tema dette! Skulle ønske at jeg bare kunne slå av alt av sosiale medier en hel dag eller en hel uke, men jeg er for avhengig. Skummelt med andre ord, men har skjerpet meg en del på dette i det siste.


    I tillegg tror jeg dette ødelegger en del av skolearbeidet til folk. Flere i klassen min som blar på instagram og facebook under timene. Veldig irriterende for oss som følger med også synes jeg, for det irriterer lærerne, noe som igjen fører til klaging på "hele klassen" om du forstår hva jeg mener :)

    SvarSlett
  10. Det er godt du tar det opp!
    Jeg skjønner heller ikke meningen med å bruke tiden i skjermen når en er sammen med folk. Det er veldig kjekt med nett, men jeg foretrekker å være fysisk og mentalt sammen med folk når jeg er det. Tid på nett er best når jeg ikke kan være sammen med folk.

    SvarSlett
  11. Her har jeg nesten ingenting å si! er så enig med deg!

    SvarSlett
  12. JAAAAAAAAAAAAA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
    Herrlighet, du har så rett. Det er faktisk ufattelig respektløst, også ser det dumt ut å ta bilde av seg selv, haha. Samtidig skjønner jeg at smartphonen er fristende da, for den har jo SÅ MYE å by på! Men det man burde se etter, er jo hva menneskene rundt en har å by på..

    SvarSlett
  13. Er så utrolig enig Siv! Er helt håpløst hele greia egentlig, og ja, det er respektløst rett og slett ovenfor den man er sammen med, å bare sjekke facebook midt i historien, i tilfelle (som det 99% sikkert ikke har) skjedd noe spennende... Er langt ifra ille på denne biten selv, men jeg vet at ovenfor Kristian kunne jeg absolutt blitt bedre,og har planer om å bli det og :-) Takk for en wakeupcall til alle der ute som kjenner det svir litt i samvittigheten nå ;-)

    SvarSlett
  14. Enig med du!
    Jeg er, desverre, en av de som sjelden forlater huset uten den kjære iBaby'n i lomma.
    Men den kommer heldigvis ikke opp når jeg er sammen med andre venner dersom den ikke dirrer i det uendelige.

    Det å være tilgjengelig er greit det altså, men man må vel kunne være tilgjengelig for de som sitter ved siden av deg i 3D-versjon også?
    Det er jo som regel en grunn til at mennesker møtes, så hvis man skal tekste hverandre så kan jo like gjerne gå hver til sitt ;)

    SvarSlett
  15. At folk bruker vanvittig mye tid på sosiale medier er ingen ny sak, men det som er skremmende er at det blir bare mer og mer - og enda MER! Facebook, Insta, Twitter, Snap"shit" osv osv... Folk bruker jo mer tid å "vise" livet sitt til andre, enn faktisk å LEVE det. Jeg lo så godt da en facebookbekjent for en god stund siden skrev hvor utrolig koselig hun og kjæresten hadde det framfor peisen og hvor bra livet var - plutselig var det en ganske vågal sjel som skrev i kommentarfeltet "hva i alle dager gjør du på facebook, da?" Tror liksom aldri det spørsmålet ble besvart:-p

    Jeg tror alle kosemoseoverdose-folkene nesten glemmer av å kose seg her og nå, da det kan virke som om de er mest opptatt av at hele cyber-world skal på med seg hvor koselig de har det. Jeg har spurt før, og spør igjen - hvor koselig er det eeeegentlig når alle bare sitter trykket langt ned i mobilen/dataen sin og ikke er tilstede i det hele tatt? Tro om mennesket i det hele tatt trenger å prate i typ år 2040?:-p

    SvarSlett
  16. Mye rett og fornuftige tanker her ja! Synd at folk flest er så opphengt i teknologi som man er i dag i grunn!! :s

    SvarSlett
  17. Ja det er ganske frekt ja, man tenker litt sånn, hva gjør du her egentlig hvis du skal sitte på telefonen din hele dagen? Det blir for dumt..

    SvarSlett
  18. Uff, du har så rett! Jeg kjenner jeg får en klump i magen av å tenke på hvor avhengig vi er av teknologien i dag, ikke bare har det blitt et hjelpemiddel, men også et middel til avhengighet :/

    SV: Så hyggelig at du liker idéen :)

    SvarSlett
  19. Hahahaha ler meg ihjel av "dagens ungdom skal prioritere å sende grimasebilder over snapchat på telefonen, i stedet for faktisk være sammen. " har ei venninne som gjør det stadig. Hahaha

    SvarSlett
  20. Jeg diskuterte dette med en kamerat her om dagen. Vi har jo blitt veldig avhengige av å sjekke telefonen HELE tiden. Og det til og med når man er med andre. Det har blitt til en skikkelig uvane, og desverre gjør jeg det selv også. Men jeg har bestemt meg for å ha det i bakhodet og at jeg skal ikke føle meg så avhengig av det HELE TIDEN.

    Det var (faktisk) litt deilig i fjor sommer da mobiltelefonen min ble stjålet. Da var jeg uten telefon i nesten 2 uker. Befriende følelse egentlig!

    SvarSlett
  21. Så sant! Greit å sjekke telefonen, men å sitte og drive med helt andre ting på telefonen når det er folk tilstede syns jeg er litt uhøflig. Jeg tørr nesten ikke å ta opp telefonen når jeg er sammen med andre, bare for å sjekke klokka eller kanskje svare på en melding kjapt om det er noe. Men ikke så mye annet. Husker for en del uker siden så satt jeg med noen mennesker jeg ikke kjenner så godt i en pause på en musikkøvelse. Vi var vel nye der de fleste av oss (derfor kjente vi hverandre ikke så godt.) ALLE satt med telefonene sine og ingen sa NOE som helst. Jeg bare satt der - følte meg utrolig dum om jeg skulle tatt opp telefonen og, så jeg ble den eneste sittende med tomt blikk i lufta. Awkward moment delux!

    SvarSlett
  22. / hjertelig takk, fine deg. du er flott.

    SvarSlett
  23. Du har så rett så rett Siv, gode poeng. Eg er heilt einig! Eg og min kjære legger ofte fra oss mobilene opp-ned, hihi (så ein ikkje skal se om noko skjer på skjermen), slår av tv-en, tenner stearinlys, og faktisk snakker i lag.. det er herlig når alt av teknologi er av innimellom og det bare er oss og vi får 100% oppmerksomhet av den andre.. det er digg det. Men eg er jo aktiv både på blogg og instagram, men med måte.. ;)

    SvarSlett
  24. Bra innlegg! Jeg hørtes først om det snapchat greiene på tv for noen dager siden. Og jeg tenkte...noe så teit! Hva er vitsen med å sende teite bilder til hverandre som vises på skjermen 15 sekunder eller noe sånn. Og det blir enda dummere når alle i samme rom sitter å gjør det samme, når de heller kan prate med hverandre! Eneste stedet jeg er er på facebook, og der legger jeg sjelden ut private meldinger lenger...Jeg gidder ikke være tilgjengelig hele tiden, og folk klarer seg fint uten å se bilder av min lite spennende hverdag!!

    SvarSlett
  25. Du har så rett!! Jeg kjenner hvor avhengig jeg er selv, og synes det er skummelt. Alt bare utvikler seg, hvor slutter det?! Ofte jentekvelder består av youtubefilmer og hver sin pc, det er helt på tryne ..

    SvarSlett
  26. Åå, du har så rett! Snapshat har jeg heldigvis ikke, men instagram går det mye tid til! Og tror kanskje typen syns det kan være kjedelig til tider... Men så drar jeg det ikke opp i tide og utide heller da. Litt respekt må man ha og dersom man sitter å "er" med noen eller snakker med noen så er det respektløst å fikle med mobilen for så å følge med halvveis på "samtalen" hvis det i det hele tatt kan kalles det da...
    Du er så flink til å finne "aktuelle" ting å skrive om! DET er inspirerende det!

    SvarSlett
  27. Jeg er så enig med deg pia! Knallmorsomme det nederste bildet her da=) Selv har jeg kun facebook og blogg. På mobilen sjekker jeg disse innimellom om jeg er lenge borte, men prøver å begrense det litt ellers. Andre skal å lov til å gjøre hva de vil, men jeg gidder ikke alle de greiene. Jeg sliter med å finne meg ny mobil også jeg da fordi jeg er så gammeldags. Og jeg må finne en snart fordi den lever virkelig sitt eget liv. Jeg ringer og får meldinger når DEN vil... Men jeg vil ikke ha en stor mobil og jeg vil ha tastatur slik som alle ungdomseriene har:P

    sv - nei, det har jeg nok bare funnet på en side på nett hvor de har mange fine. Det meste jeg har laget henger på pikerommet mitt. Jeg kommer aldri skikkelig i gang med ting her oppe, selv om jeg savner det.. Og du må komme på besøk ja;)

    SvarSlett
  28. Er i grunn helt enig i det du skriver!

    SvarSlett
  29. er så enig med deg altså! Har ei venninne som alltid har med iPaden.. og det ender bare opp med at ho sitter på den også setter jeg meg på mobilen eller pcen.. også ender det bare opp som du beskriver. Så prøver alltid å finne på noe som gjør at vi ikke sitter på sånt eller at når vi først setter oss ned med det så er det fordi vi har tatt bilde eller vil skrive om det vi har gjort sammen!

    SvarSlett
  30. Veldig bra innlegg. Kjenner meg igjen i det du sier. Da både som å være den som "ikke får oppmerksomheten" men også den der jeg "bare skal oppdatere med et bilde på instagram". Vell og merke tror jeg ikke jeg er den verste, men jeg GJØR det jo.... Og burde kanskje ikke gjort det i det hele. (Jeg får skylde på at mobilen er ny, og at det blir kjedeligere med tiden).

    SvarSlett
  31. Smarte ord. Jeg vet selv at jeg kan sitte med mobilen når jeg er sammen med noen, selv om jeg prøver å la vær. Burde skjerpe meg enda mer, I know.

    SvarSlett
  32. syner det er greit at folk tar et instagrambilde, liksom, men ellers kan man jo legge mobilen i lomma!

    SvarSlett
  33. Heeelt enig, og derfor jeg ikke engang har smartphone. Jeg føler ikke at jeg trenger det. Er avhengig nok av nettet og facebook som det er, så hvordan skulle det gått hvis jeg plutselig skulle være på facebook 24/7? Stress! Har også opplevd at venninner bare sitter og trykker på telefonen, men heldigvis er de ganske flinke til å la være da, så det har ikke vært et stoort problem enda ;p

    SvarSlett
  34. Åh, så enig! Jeg er så innmari enig! Jeg styrer telefonen, den styrer ikke meg! Ingen av mine applikasjoner får lov til å sende meg varsel om notifications uten at jeg fysisk inne på den aktuelle appen. Jeg logger meg inn og ut av fb, mens insta og bloggen får stå innlogget (men jeg må likevel åpne dem for å se hva som skjer der inne). Og det er vel de sosiale appene jeg har. I tillegg har jeg telefonen på lydløs med vibrering, og jeg er ram på å bruke avvis-knappen. Det er jo bare å ringe opp igjen! Det er ikke alltid det passer. Bruker forresten "flymodus" og "ikke forstyrr" oftere enn hva man skulle tro.
    Blir så sinna når folk skal være så opptatt av alt som skjer på den dingsten når jeg sitter like ved! Jeg sier alltid "unnskyld meg" om jeg må gjøre noe på tlf om jeg er sammen med noen. Og da får jeg alltid rare blikk. Men sånn er jeg.

    SvarSlett
  35. Siiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiv, er du helt "nerri" mobilen these days, eller?!?;-) Siden du ikke har oppdatert bloggen mener jeg;-) Haha - klarte ikke å dy meg, altså... Uansett, ha ei fin helg, vakre menneske <3 Og du MÅ se Suits soooooon!!

    SvarSlett
  36. Her bør jeg føle meg truffet :D Jeg har heldigvis blitt flinkere på å bare legge vekk mobilen om jeg er til lunsj med noen. Å tørre å faktisk la den gå tom for strøm, uten å være avhengig!

    sv: Åååh! Så rart! Det skal jo bare være å skrive inn passordet i feltet.. Som er celsius.. Hmmmmm..

    SvarSlett
  37. Og derfor skal jeg ikke skaffe meg smarttelefon før jeg er sikker på at jeg greier å la være å være så uhøflig. Trives bedre med den gamle telefonen som kun kan ringe og sende meldinger, med færre muligheter blir det mindre forstyrrelser :)

    SvarSlett
  38. En ting e heilt sekkert - ALT det du sei e sant!
    etter at ae kjopte mae smarttelefon forr litt over ett aar sida har ae maerka kor mykje tid ae slose bort...
    Den e veldig praktisk tell aa sjekke togrute og flyprisa og korsn retning du ska kjore, men saa har det jo blitt saa lett aa laste ned spaell og anna toov av tidsfordriv!! Man blir rett og slett avhengig og saa skylde man paa alt anna naar man aldri har tid tell naakka... tulllball

    SvarSlett
  39. Dette innlegget burde alle lese. ALLE! Det er fantastisk bra og det oppsummerer alle tankar eg har rundt dette med å vere litt for tilgjengeleg døgnet rundt.

    SvarSlett